Çaste poetike me poetin:-Mursel SOPAJ

TE SECILA RRUGE
———————————
Tek secila rruge,neper cdo rrugice
Fle nje rige shiu,fle nje copez ngrice
Rrine bri trotuareve,ca lule me ngjyre
Dy te dashuruar,diku ne erresire
Tek sheshi e ura,gure te gdhenur mire
Lidhe aty per token,vitet mbajne ne gji
Ecin vargon hapash,te rend e te lehte
Nje kamban te qafa,ende heshtjen vret .
Ende njolla tymi,n’ qosh te Bazhderhanes
Ende ere e djerses,ende ere e bukes
Posht te kend i furres,skena Migjenjane
Dhjetra fytyra t’ zbehta qe presin per pune.
Tek secila rruge kujtime pa fund
As bora e shiu,s’i fshijne ato gjurme
Diku nje minare,diku nje kazerme
Nje shkendi e zjarrit,diku nen nje strehe.
Aty ku zbret lumi,aty perball ures
Ende kocka t’ thyera,plaget e tortures
Qierrjet sikur bishe ne terrin e nates
Ze i Vesel Krasniqit,e Daut Morines …!
Ne mure t’ betonta,ne erresire te qelise
Jehon e nuk shuhet zeri i Mehe Ukes
– Njemije jet t’i kam i jap per liri
C’fryni edhe pak,ju tradhtar te zi !
Qendron e nuk ipet ,n’ tortur Xhemajliu
Gjak e peshtym u hedhe,tradhtareve n’ f,tyre
Rri e pret drejtsi,gjaku i Astritit
Aty te nje dhome,ku liria zbehet .
Ca gure perbri rruges, qe shkelen me kembe
Kane shenjat e tymit, mbajne ne vete kenge
Kane ngjyren e blindave,te helmetave blu
I sollen te rinjte,dhe mbeten ketu.
Rrugicat me pluhur,rrugicat me balte
Nga tymi lotesjelles,kane mbetur ca lot
Kan mbetur te porta te shtyllat me zift
Trakte,komunikata,qe thirrnin per zgjim .
Nje rruge me asfalt,te nxjerr n’ Landovice
Aty ku bejne drite yjet e lirise !
/QendraPress/