Çaste poetike me poetin:-Mursel SOPAJ

TE SECILA RRUGE

———————————

Tek secila rruge,neper cdo rrugice

Fle nje rige shiu,fle nje copez ngrice

Rrine bri trotuareve,ca lule me ngjyre

Dy te dashuruar,diku ne erresire

Tek sheshi e ura,gure te gdhenur mire

Lidhe aty per token,vitet mbajne ne gji

Ecin vargon hapash,te rend e te lehte

Nje kamban te qafa,ende heshtjen vret .

Ende njolla tymi,n’ qosh te Bazhderhanes

Ende ere e djerses,ende ere e bukes

Posht te kend i furres,skena Migjenjane

Dhjetra fytyra t’ zbehta qe presin per pune.

Tek secila rruge kujtime pa fund

As bora e shiu,s’i fshijne ato gjurme

Diku nje minare,diku nje kazerme

Nje shkendi e zjarrit,diku nen nje strehe.

Aty ku zbret lumi,aty perball ures

Ende kocka t’ thyera,plaget e tortures

Qierrjet sikur bishe ne terrin e nates

Ze i Vesel Krasniqit,e Daut Morines …!

Ne mure t’ betonta,ne erresire te qelise

Jehon e nuk shuhet zeri i Mehe Ukes

– Njemije jet t’i kam i jap per liri

C’fryni edhe pak,ju tradhtar te zi !

Qendron e nuk ipet ,n’ tortur Xhemajliu

Gjak e peshtym u hedhe,tradhtareve n’ f,tyre

Rri e pret drejtsi,gjaku i Astritit

Aty te nje dhome,ku liria zbehet .

Ca gure perbri rruges, qe shkelen me kembe

Kane shenjat e tymit, mbajne ne vete kenge

Kane ngjyren e blindave,te helmetave blu

I sollen te rinjte,dhe mbeten ketu.

Rrugicat me pluhur,rrugicat me balte

Nga tymi lotesjelles,kane mbetur ca lot

Kan mbetur te porta te shtyllat me zift

Trakte,komunikata,qe thirrnin per zgjim .

Nje rruge me asfalt,te nxjerr n’ Landovice

Aty ku bejne drite yjet e lirise !

/QendraPress/