Çaste poetike me poeten:Natasha Petriti TUSHA

KUJTIME TE PAHARRUARA SI MESUESE NE NJE FSHAT AFER MALIQIT!

————————————————————-

Kujtimet s’harrohen si mesuese ne nje fshat afer Maliqit,

Me biciklete perdit te nxenesit une shkoja,

Te vegjel, te bukur, ata ishin gezimi i fshatit,

Ne syte e tyre, t’ardhmen e bukur shikoja.

Ne kete shkolle dhash mesim n’klasen e pare e te trete,

T’japesh mesim klases t’pare ishte gezim,

Mesuan t’shkruanin t’lexonin, c’do gje ju afrova,

Ato kohe ishin te veshtira, po jeta kishte kuptim.

Ne kete fshat te bukur, shpejt u ambjentova,

Deshira ishte qe c’do femije t’mos mbeteshe pa shkolle,

Buzeqeshjen e tyre, ne shpirt e perjetoja,

Keta yje, hynin ne shkolle kapur per dore si kurore.

Ne kete fshat pak malor, c’do gje gjalleronte,

Ne ate shkolle modeste, derdheshe dituria,

Shkolla eshte nje dritare e hapur, ku c’do femije mesonte,

Shkolla eshte vendi,ku me dije pasurohet femija.

Ne dimer me qilim te bardhe, te gjitha viset mbuloheshin,

Nxenesit ne bore, si zogjte e malit, vinin ne shkolle,

Ne klase i lija pak afer sobes, te ngroheshin,

Pasaj fillonte mesimi, faqet e tyre skuqeshin si molle.

Ne dimrin e ftohte plot bore, ne fshat une qendroja,

Ndihmoja provat e grupit artistik te fshatit me gezim,

Ne nje familje te mbrekullushme, dimrit aty qendroja,

E kujtoj ate familje, me mall e respekt padyshim.

Tre gjera te shtrenjta, ne Itali i kujtoj me mall shum,

Vendlindjen, shkollen ku mora per vehte dituri,

Shkollen ne fshat, ku mesuan femijet shkrim e kemdim,

Te gjitha i kujtoj ketu ne èmigrim plot mall e dashuri.

/QendraPress/