Çaste poetike me poeten;-Fatmira LIMANI

Nuk ka si at’dheu I’m.

——————————

Rrefim I gjyshit tim!

I vogel,I pamesuar,I paditur,

I lodhur,I vuajtur nga skamja,

I dergjur ne shpirt,Jetim,

Si era,fluturova ne mergim,

Atje,mendova parajsen,

Ne ferr u katandisa.

Toke,dhe,gjuhe,njerez t’huaj,

Ankth,frike,çdo t’ndodh me mua.

Mes dy rrugeve u gjenda.

Te qendroja ne ferrin e gjetur,

Apo te k’thehesh ne vendin tim.

Te permalluar, ne vuajtje-mjerim.

Kaluan dite,muaj,shume vite,

Nuk e gjeta shtratin tim .

Nuk e gjeta,aromen e nenes time.

Mungonte fryma,aroma e vendlindjes.

Aty nuk kishte mjerim,

Aty kishte shfrytezim,si “kali ne lame,”

Mundi djersa ime, shkonte lume,

Me lemoshe, me therime,

Nga padija, e I pa mesuar,

Mesova ,eksperimentova.

Mundin, djersen mos me ma marre,

Po per vehte duhesh ta perdore

Toke punonoja dhe atje,

Tokes time ju ri-ktheva.

Tere frutin e punes marre per veti,

Jo me therrimet,qe i jepnin.

Sot, jam ne parajsen time.

Ne shtratin tim te lindjes.

Degjoj aromen e nenes time.

Aromen e nenes Shqiperi.

Bukuria e jetes time,

Rrethuar me ju femite,

Ne token time meme,

Me e bukur ender e njeriut,

/QendraPress/